Empo TV

Funksjonsdiskriminering

Når mennesker med nedsatt funksjonsevne slåss for rettigheter og likestilling, må uansett vi som slåss for livsvern og menneskeverd ha som refleks å stille oss på deres side. Under tre prosent av unge voksne med lett utviklingshemming er i jobb . Det er et uholdbart lavt tall.

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Samtidig finnes det arbeidsgivere som faktisk lykkes med å inkludere arbeidstakere fra denne gruppen. Og det finnes unge med lett utviklingshemming som kommer i jobb.

Avisa Dagen kunne tirsdag fortelle at forskere fra Universitetet i Oslo og NTNU Samfunnsforskning er i gang med et forskningsprosjekt om yrkesdeltakelse for unge med lett funksjonshemming. Det er overmåte interessant å finne ut hva disse har gjort rett. Nå skal forskere forsøke å finne suksessformelen, slik at andre kan lære. I løpet av de neste tre årene skal de finne ut mer om hvordan det er mulig å få til en enklere overgang mellom videregående skole og arbeidslivet, og se hva som hindrer at flere unge med lett utviklingshemming kommer i arbeid.

Det er ikke bra når unge med lett utviklingshemming, i mangel på bedre alternativer, blir plassert på studiespesialiserende fag, der de kommer til kort, i stedet for mer yrkesrettede fag som kunne gjort overgangen lettere. Det er tankevekkende når generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk Forbund for Utviklingshemmede uttaler at det ikke er lovverket det er noe galt med. Det er når lovverket skal settes ut i praksis, det går galt, sier hun til Dagen. Hun etterlyser tydeligere prioriteringer fra politisk hold og ikke minst en kulturendring i forvaltningen. For det er ikke greit når unge med lett utviklingshemming nærmest får uføretrygd i 18-årsgave.

Når så mange går rett til uføretrygd, er det ikke pengene som er problemet. Problemet er at samfunnet gir dem opp for lett. Det vitner om mangel på respekt for den ­enkeltes potensial. Å kunne fylle hverdagen med meningsfullt innhold, er viktig for livskvaliteten. Å ha en jobb en trives med, er en stor glede. Det kjennes godt å få brukt seg selv, bidra til felles­skapet og møte kollegaer. Likedan kjennes det godt for selvfølelsen å tjene egne penger og få anerkjennelse når man gjør en god jobb.

Da er det altfor defensivt at en gruppe mennesker, som med litt tilrettelegging kan fungere i en rekke jobber, dømmes til en til­værelse utenfor yrkeslivet. Det er ikke bare utviklingshemmede som opp­lever at porten inn til arbeidslivet er like trang som i lignelsen om kamelen og nåløyet. Også de som er blitt funksjonshemmet på grunn av sykdom og ­skade, opplever diskriminering i arbeidslivet, til tross for at det i Norge er ulovlig å diskriminere funksjonshemmede.

Målet må være et samfunn der vi tåler at vi er forskjellige, og der folk får kjenne at det er bruk for dem. Det knyttes også forventninger til stortingsmeldingen om utviklingshemmedes ­rettigheter som kommer til våren.

Nyheten er fra Dagen.no

https://www.dagen.no/meninger/leder/2021-01-20/Funksjonsdiskriminering-980515.html

Publisert av Birgitte falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...