39-åringen fra Molde er født med en funksjonsnedsettelse. I tillegg til jobb og timer ved Voksenopplæringen underviser han vernepleier- og sykepleierstudenter ved Høgskolen i Molde. Han har akkurat avsluttet sitt tredje forskningsprosjekt og er i gang med sitt fjerde. Nå har han også vært med på å skrive en artikkel til et vitenskapelig tidsskrift. Utviklingshemmede har lenge blitt forsket på. Men de har ikke vært med i forskningen selv. Han mener at han har noe å bidra med i forskningen. – Jeg kan tale vår sak, sier han.

Oterhals forteller til Forskning.no at det er vanskelig å skrive forskningsartikler, men han mener det er viktig at han kan bidra med de tankene og ideene han har.

Oftere enn før blir de utviklingshemmede også trukket inn som deltakende i forskningen. Det startet i Australia og i Storbritannia, som har drevet såkalt inkluderende forskning i flere tiår. Oterhals var en av de første medforskerne med utviklingshemming i Norge. Han har allerede samarbeidet med forskere, både i undervisningen og i forskning, i ti år.

May Østby har drevet med inkluderende forskning i over ti år. Nå starter hun og Ole Magnus Oterhals opp et forskerkurs for personer med funksjonshemminger. – Han har bidratt i alle fasene i forskningen. Han var med på å planlegge intervjuene, og han hadde hovedansvaret for å stille spørsmålene i de fleste av dem. Av og til kunne spørsmålene bli for vanskelige, da måtte hun hjelpe til for å omformulere dem. Mens stort sett er det Oterhals som har stått for intervjuene, forteller Østby.

Østby mener at flere av intervjupersonene åpner seg mye mer når det var Ole Magnus som intervjuet. – Flere ble veldig glade for at det var han som skulle intervjue dem. Oterhals deltok også aktivt i analysen og i skrivingen av den lettleste delen av artikkelen. Den vitenskapelige artikkelen har nemlig to deler. Artikkelens hoveddel er lettlest. Det betyr at den henvender seg til dem forskningen gjelder.

Det vanlige er at forskere skriver vitenskapelige artikler som er fulle av fremmedord og faglig terminologi. Språket i vitenskapelige artikler er ofte vanskelig å henge med i for folk flest. For personer med utviklingshemming er det enda vanskeligere.

Det er så vidt vi er kjent med første gang at et vitenskapelig tidsskrift i Norge publiserer en lettlest artikkel, forteller redaktør av tidsskriftet, Oddvar Førland. – En del engelskspråklige tidsskrifter innen forskning på funksjonshemming har hatt slike artikler. Vi så på dem for å hente inspirasjon, forteller han.

May Østby sier at det har kommet stadig sterkere føringer om brukermedvirkning i forskning. At resultatene av forskningen også er tilgjengelig for brukerne, er et av hovedkriteriene for å kunne si at du driver med inkluderende forskning, sier Østby. Hun jobber som førstelektor ved Høgskolen i Østfold og har en bistilling ved Høgskolen i Molde.

Les hele saken: Inkludernde forskning

Kilde: forskning.no

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen