"Torsdag 25. juni fortalte skuespillerne Iselin Shumba og Kingsford Siayor til NRK at de blir fratatt muligheten til å få hovedroller fordi de ikke er hvite. De tar et oppgjør med mangel på representasjon i norsk TV- og filmbransje", skriver Storstein innledningsvis, før hun fortsetter: "Shumba kunne ikke sagt det mer tydelig: Når det ikke er plass til oss i fiksjonen, hvordan i alle dager skal det være plass til oss i virkeligheten? Jeg kunne ikke vært mer enig. Selv tilhører jeg en annen minoritet enn Shumba og Siayor, men i de siste ukenes etterlengtede rasismedebatt har jeg kjent meg så igjen i historiene som blir fortalt. Jeg har blitt nektet å komme inn på restauranter, blitt plassert under en trapp på utesteder og fått høre av bussjåføren at det ikke er plass til sånne som meg på busssen. Jeg har blitt fratatt frihet og blitt klappet på hodet av politikere i forkant av debatter."

Videre skriver Storstein: "Jeg blir ikke diskriminert på grunn av min hudfarge, men fordi jeg har en kropp som ikke fungerer etter normen. Jeg sitter i rullestol, og er en av veldig få med en synlig funksjonsnedsettelse som jobber i filmbransjen. Jeg tilhører en minoritet som er svært underrepresentert på film og TV. Det betyr ikke at minoriteten jeg tilhører er liten. I dag er det sånn at 18 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Stemmer dette tallet overens med representasjonen av funksjonshemmede i norske film- og TV-produksjoner? Nei."

Mot slutten av artikkelen skriver Storstein: "Norsk TV- og filmbransje kan ikke vente til Norge er likestilt. De må ta sin del av ansvaret. Det koster å investere i mangfold. Det koster å investere i likestilling. Og det er tv-kanalene og Norsk filminstitutt som forvaltere av hvilke historier vi velger å fortelle sitt ansvar å ta del i denne investeringen. Som historiefortellere har vi makt. Vi har et ansvar. Jeg tror at historiene vi forteller og måten vi forteller dem på enten kan bidra til diskriminering eller fremme likestilling.

Publisert av: Anders Teslo