Empo TV

Sarpsborg:

Kritisk til gjeninnføring av spesialskole for utviklingshemmede

Foto: Illustrasjonsfoto Storyblocks

Foto: Illustrasjonsfoto Storyblocks

Atle Midtgård (Rødt) er bystyrerepresentant i Sarpsborg kommune. Han er svært kritisk til Sarpsborg som ønsker å gjeninnføre spesialskoler for elever de kaller «ikke opplæringsdyktig». Han refererer til Norges første professor i spesialpedagogikk, Edvard Befring (2008) som sa at «oppfatningen av at noen ikke er opplæringsdyktige gir uttrykk for et snevert begrep om menneskelig læring».

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2022 kl 10:26

Midtgård er forundret over at begrepet «ikke-opplæringsdyktige» elever igjen synes å bli brukt i enkelte fagmiljøer i dagens skoler. Og enda verre er det at dette også kan være en generell holdning i det politiske miljøet. Han mistenker at disse holdningene kan ligge til grunn for vedtaket om opprettelsen av «Sarpefossen skole» i Sarpsborg.

Midtgård sier at den nye opplæringsloven som kom på 90-tallet forkastet dette begrepet og stempelet på enkelte elever som ikke opplæringsdyktige. Denne lovgivingen ble en milepel norsk lovgiving, og var utvilsomt noe av det aller viktigst som har skjedde i nyere skole- og spesialpedagogisk historie, mener Midtgård. Målsettingen om at barn så langt det er mulig skulle få vokse opp i sitt hjemmemiljø var også en viktig del av den nye opplæringsloven. De som lagde denne loven så på integrering, tilhørighet, delaktighet og medansvar som viktige prinsipper. Dette har også preget det meste av utviklingen av den offentlige skolen den dag i dag. Sarpsborg har for tiden skoler på tre forskjellige steder der det gis spesialpedagogisk opplæring til utviklingshemmede. Og det er ønskelig å se om det er noe i lovverket som kan være til hinder for å sentralisere denne tjenesten. Det vil vel bety en opprettelse av en egen skole, siden det er «avsatt» 100 mill. til forsterket skole i 2027/2028.

- Hensynet til «barnas beste» fremkommer stadig oftere i utredninger om de utviklingshemmedes opplæringstilbud. Men det er grunn til å spørre hva dette innebærer. Er det tatt tilstrekkelig hensyn til den sosialiseringsprosess disse elever bør delta i, både i forhold til elever uten spesielle behov i skolen - og ellers i det generelle skolemiljøet? Lære hvordan vi i lokalsamfunnet skal omgå hverandre med gjensidig respekt? Hva med læring gjennom deltagelse i sosiale aktiviteter med andre barn i skoletiden? Kanskje spesielt mellom alle barn i elevenes nærmiljø etter skoletid? Hvordan påvirkes dette når barna går på forskjellige barneskoler? Hva betyr dette for ‘barnas beste’? Som skolemyndighet har kommunene ansvar for en skole til ‘barnas beste’, integrert som et naturlig element i et samfunnsmessig perspektiv, hvor begrepene tilhørighet, delaktighet og medansvar er sentrale. Så hvorfor Sarpsborg kommune nå ønske å vurdere dette ‘vei-valget’ - segregering av en bestemt diagnosegruppe elever - er for meg en gåte, mener Atle Midtgård

Les hele saken på Nfunorge.org

Skal Sarpsborg gjeninnføre spesialskolene?