Empo TV

FFO:

Funksjons- hemmede har lidd mest under pandemien

Funksjonshemmedes felesorganisasjon har gått igjennom hvordan pandemien har preget hverdagen og de ulike tjenestene for funksjonshemmede.

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2022 kl 09:32

Mens smitteverntiltak skal beskytte samfunnet, opplever for eksempel tobarnsmoren Marita at pandemien gjør henne sykere. Ferske tall viser at mange funksjonshemmede fremdeles sliter fysisk og psykisk som følge av pandemien, samtidig som de mister et stort antall viktige tilbud og tjenester.

– Jeg er egentlig en evig optimist, men det har vært vanskelig de siste to årene, sier Marita Hole. Hun har diagnosen spinal muskelatrofi SMA. For å få hverdagen til å gå rundt må hun derfor ha hjelp til absolutt alt, med unntak av å snakke.

Tobarnsmoren har grunnet SMA-diagnosen kraftig redusert immunforsvar, og en lungekapasitet på 37 prosent. Derfor har Hole, som beskriver seg selv som en aktiv og sosial person, de siste to årene levd svært isolert av frykt for koronasmitte. Samtidig opplever hun at sykdommen hennes har forverret seg i takt med at tilbud som trening og fysioterapi har falt bort. Delvis fordi tilbudene har blitt avlyst, delvis fordi Hole ikke har våget seg ut døren.

Ferske tall fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) viser at funksjonshemmede fremdeles sliter kraftig under pandemien. 23 prosent oppgir at de opplever tapt funksjon. 40 prosent opplever nedsatt fysisk helse. 34 prosent opplever nedsatt psykisk helse.

Generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad, mener rapporten viser at en stor gruppe mennesker fremdeles sliter med virkningene av pandemien. Hun mener funksjonshemmede har lidd stort under pandemien, og de lider fortsatt. Tjenester har ikke kommet tilbake, veldig mange behandlinger har ikke blitt gjenopptatt, og mange lever i isolasjon med de konsekvensene det har for psykisk helse, sier Elvestad til TV 2.
– Det denne undersøkelsen viser er at det er i ferd med å sette seg litt, og det er ikke bra, sier generalsekretæren.

– Funksjonshemmede har lidd mye, og de har lidd lenge.

I Bergen blir tobarnsmoren Hole presentert med funnene i FFOs rapport. Hun reagerer kraftig på at situasjonen ikke har bedret seg siden pandemien først brøt ut i 2020.

– At disse tallene ikke har forbedret seg på to år er en stor skam. Samtidig er det absolutt ikke noe som overrasker meg. Jeg synes det er skamfullt at det er sånn, og jeg vet det er mange som føler seg glemt, sier Hole.

FFOs rapport slår videre fast at 29 prosent av funksjonshemmede har gått glipp av behandling, kontroller eller oppfølging i helsevesenet som følge av koronasituasjonen. Ytterligere 23 prosent har gått glipp av terapi eller trening, noe Hole tror er med på å forklare hvorfor mange funksjonshemmede har hatt det ekstra tøft de siste to årene.

– Det store bortfallet av disse tjeneste om tilbudene som vi har, er med på å gjøre situasjonen alvorlig, forteller Hole.

Paradoksalt nok har smitteverntiltak for å begrense sykdom i samfunnet gjort at SMA-tilstanden hennes har forverret seg.

– Jeg har fått flere helseplager, i tillegg til grunnsykdommen min, Jeg får veldig vondt i rygg, bein nakke og sitter mye stille. Jeg har ikke hatt tilgang til noen annen trening eller terapi annet enn det jeg har kunne gjøre selv, og der merkes både fysisk og psykisk, sier Hole.

– Det kan ikke være slik at man blir sykere under pandemi. Man har ikke covid-19, men likevel blir man sykere fordi samfunnet stenger ned, sukker tobarnsmoren.
Generalsekretær Elvestad er tydelig på at bortfall av tjenester kan få store konsekvenser for en allerede utsatt gruppe, særlig når det varer i to år.

– Man taper funksjonsnivå og blir rett og slett fysisk dårligere. Det å miste behandling over tid kan ha store konsekvenser, ved at man blir dårligere. Det at man mister trening betyr at man lever med større smerter. Hvis du er funksjonsnedsatt og mister assistanse, gir det deg en krevende hverdag og det er klart at det også kan gå utover helsen på sikt, sier Elvestad.

Da pandemien først brøt ut, var Marita Hole en av mange som måtte ta stilling til dette dilemmaet. Hun er avhengig av assistenter for å få hverdagen til å gå rundt, noe som innebærer stor smitterisiko. Selv om hun og familien tok så mange forholdsregler som overhodet mulig, ble marerittet virkelighet i julen, da en av assistentene smittet både henne og samboeren med viruset.

– Jeg ble livredd og begynte først å grine. Da vi testet positivt fikk jeg panikk og hjertebank, og tenkte at jeg kom til å bli innlagt eller kom til å dø, forteller Hole.

– Det var litt som å være på teststasjonen, de gikk rundt med full drakt og visir og det hele. Det var litt nifst å se dem gå rundt i huset, men ungene synes heldigvis det var morsomt, sier Hole.

Nå er tobarnsmoren koronafri, og har bestemt seg for å leve litt mer normalt. Ikke fordi frykten for viruset er borte, men fordi hun føler seg nødt til det.

– Litt etter litt vil jeg bevege mer mer ut, bli med sønnen min på trening og den slags type ting, for det merker jeg at jeg trenger. Man skal ikke være nødt til å holde seg inne i to år. Det er ikke bare meg, men veldig mange som har blitt glemt under denne pandemien, avslutter hun.

Les hele saken og se video på TV2.no:
Tobarnsmoren Marita er del av en dyster statistikk: – De har lidd mye, og de har lidd lenge