Menn med personlig assistent (BPA – brukerstyrt personlig assistanse) får i gjennomsnitt 10,8 timer mer i uken enn kvinner, ifølge Helsedirektoratet. Margot Svenning (30) har en medfødt muskelsykdom og syns det er merkelig at funksjonshemmede menn i snitt får mer hjelp enn kvinner. Hun trenger hjelp til dagligdagse ting som å smøre seg en brødskive. Hun måtte klage to ganger til kommunen før hun fikk hjelpen hun hadde behov for.

– Sånn jeg ser det, er det ikke forskjell på kvinnelige og mannlige behov. Vi har lyst til å være like sosiale som menn, og menn har jo like mye husarbeid som damer, sier Margot Svenning. Hun syns det er merkelig at funksjonshemmede kvinner med et assistansebehov i gjennomsnitt får mindre assistanse enn menn. – Her må virkelig Norge skjerpe seg! Det er ikke bra nok i Norge i 2021, sier Svenning.

Hun sier til NRK at hun må ha hjelp til det meste. Hun trenger hjelp til å stå opp om morgenen så hun ikke ramler. Hun må også ha hjelp til å lage frokost, ta ut mat av kjøleskapet og sette frem bestikk og servise. Hun sier livet er slitsomt uten BPA.   Dermed søkte hun i vår Alta kommune om 72 timer med BPA i uken. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv. Det er en rettighet som ble lovfestet av Stortinget i 2015. Mange sliter likevel med å få BPA. Kvinner i større grad enn menn.

Svenning bor hjemme med foreldrene i Langfjordbotn, en times kjøring utenfor kommunesenteret i Alta. Hun har en muskelsykdom og bruker en elektrisk rullestol for å bevege seg. Hun trenger hjelp til å gjøre dagligdagse ting – både hjemme og ute av huset i sosiale settinger med venner.

Svenning fikk etter hvert innvilget halvparten av det hun søkte om. Det var hun ikke fornøyd med og hun klaget derfor på vedtaket. – Alta kommune mente at jeg klarer å gjøre mye mer enn jeg klarer. De forventer mer enn hva som er realistisk.

– Det var ikke sånn at jeg ønsket flere timer. Jeg måtte ha flere timer. Kommunen tok seg ikke engang tid til å komme hjem til meg for å se hva slags behov jeg faktisk hadde, sier Svenning. I Langfjordbotn forteller Margot Svenning at hun opplevde at kommunen så etter muligheter for å si at hun var friskere enn det hun i virkeligheten er, for å kunne kutte ned på antall timer med hjelp.

Det er uklart hvorfor funksjonshemmede kvinner får mindre assistanse enn menn. Organisasjonen Uloba, som jobber for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få et selvstendig og likestilt liv, peker på flere mulige årsaker.

Uloba har nemlig kartlagt tallene for BPA-bruk i Norge, og de har utført mer kvalitative undersøkelser. Saken om kjønnsforskjellene var først gjengitt i Handikpnytt.

– Kvinner opplever i større grad enn menn at omgivelsene har forventninger til dem. I tillegg blir de i mindre grad tatt på alvor når de forteller om behovene sine, sier Laila Bakke, som er politisk rådgiver i Uloba. Hun forteller at mange saksbehandlere gjerne forventer at kvinner klarer å vaske, rydde og gjøre husarbeid, mens menn i større grad får forståelse for at det er vanskelig og slitsomt. Hun forteller at det er 2060 kvinner og 1680 menn som har BPA i Norge i dag.

Saken er fra NRK

nrk.no/tromsogfinnmark/uloba_-kvinner-far-mindre-bpa-hjelp-enn-menn_-_-funksjonshemmede-kvinner-dobbelt-diskriminert-1.15569056#:~:text=Kvinner%20med%20funksjonshemning,til%20Elias%20(4)