«Dette vedtaket viser at politikerne anerkjenner at det har noe å si hvilket språk man bruker om andre mennesker», sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund. Et eksempel på dette er loven om skadeerstatning, der paragraf 1.3 i dag lyder: «Den som er sinnssyk, åndssvak, bevisstløs eller befinner seg i en lignende forstyrrelse av sinnstilstanden, plikter å erstatte den skade han volder for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers».
Berit Vegheim, daglig leder i Stop Diskrimineringen sier at dette er noe de har tatt opp flere ganger i enkelthøringer, uten at noe har skjedd. Bakgrunnen for at SV nå stilte forslaget om å gå gjennom begrepsbruk i lovverket er nettopp et innspill fra Stopp Diskrimineringen til vararepresentant Cato Brunvand Ellingsen, ifølge Handikapnytt.

Likestillingsminister Lubna Jaffery har i sitt svar til representanten i november sagt at den språklige moderniseringen må skje som ledd i sammenhengende prosesser på hvert enkelt lovområde. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna viste også til dette brevet i stortingsdebatten torsdag. Hun sa at hun støtter viljen bak forslaget. «Vi må tenke på hva vi sier, og hva vi skriver. Vi må alltid og kontinuerlig jobbe for å skifte ut stigmatiserende begreper og unngå å bruke et språk som er bygget på fordommer. Samtidig er jeg opptatt av at vi erkjenner at dette vil ta noe tid, men vi ser fram til å ta fatt på det viktige arbeidet», sa Tonje Brenna.

NHFs forbundsleder Tove Linnea Brandvik mener det er viktigere å bruke litt mer tid på prosessen enn å haste gjennom og risikere å få lovtekster som er halvgode eller ikke fungerer. Tove Linnea Brandvik er enig i at man må ivareta intensjonen med lovverket. Å gå gjennom alt lovverk er omfattende, og man kan ikke bare erstatte de stigmatiserende begrepene med noe som høres penere ut. De nye begrepene må dekke det behovet som loven har, sier hun.

Saken er fra Handikapnytt:
"Åndssvak" og "sinnssyk" ut av lovverket.