Nye kommunale råd for funksjonshemmede i ferd med å bli oppnevnt
I alle norske kommuner er nye kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne snart klare til å utføre sitt arbeid. Rådene for funksjonshemmede ble forankret i kommuneloven for fire år siden. Formålet med de kommunale rådene er å bidra til medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse. Alle politiske saker i kommuner og fylkeskommuner, som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, legges fram for rådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ
Publisert: 08.11.2023 kl 14:05
Sist oppdatert: 10.11.2023 kl 12:06
De aller fleste kommuner hadde råd tidligere også, men en hensikt med å plassere dem i kommuneloven var å gi dem høyere status og understreke rådets medlemmer rollen som folkevalgte. Etter en kartlegging av hvordan rådene fungerer viste det seg at ni av ti rådsledere mente at de ikke hadde opplevd praktiske endringer som ble begrunnet i kommunelovens bestemmelser. Det er altså ikke nødvendigvis slik at den nye lov-forankringen har skapt store forandringer. Det som er nytt er at flere råd nå har ledere som representerer funksjonshemmede og de velger medlemmene sine selv.
Daglig leder Janne Skei i Safo – Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, tror at den nye lov-forankringen ikke har ført til veldig store endringer i praksis. Janne Skei forklarer, ifølge Handikapnytt at rådene fungerer veldig ulikt fra kommune til kommune. «Erfaringen så langt er at det har gitt mer bevissthet om rådsarbeidet i noen kommuner. Men det er helst slik at de kommunene som var flinke før, fortsatt er de som er flinkest til å gi rådene gode arbeidsbetingelser». Janne Skei mener det er viktig at kommunene vet hva loven sier om hva et råd er og hvordan det skal fungere. Hun mener det aller viktigst er at rådene blir involvert tidlig og tett i de sakene de skal uttale seg om, på vegne av funksjonshemmede og at noen kommuner ikke er flinke nok. Rådene for funksjonshemmede får sakene de skal uttale seg om helt mot slutten og etter at de fleste mulighetene for påvirkning er stengt, sier Skei. Et godt samarbeid mellom politikerne i kommunen, administrasjonen og rådsmedlemmene er viktig, mener hun. «Det er veldig viktig at det er et flertall av representanter fra organisasjonene i rådene. Og at organisasjonene – og ikke politikerne – har ledervervet», understreker Janne Skei. Representantene med bakgrunn fra organisasjonene skal representere alle funksjonshemmede i kommunen sin. Ikke bare den gruppen de selv kommer fra. For eksempel: En rullestolbruker i rådet skal ikke bare tale bevegelseshemmedes sak, men være like bevisst på å løfte problemstillinger som er viktige for utviklingshemmede, synshemmede og så videre. Janne Skei understreker derfor hvor viktig det er at rådsmedlemmene får god opplæring slik at de er rustet til oppgaven.
Saken er fra Handikapnytt:
