– De vitenskapelige bevisene er utvetydige: Klimaendringene er en trussel mot menneskelige levekår og planetens helse, sier professor Hans-Otto Pörtner, som har vært med og ledet arbeidet med rapporten. Områder sentralt i Afrika, Sør-Asia, Sørøst-Asia, deler av Latin-Amerika og flere små øystater er utsatt, ifølge Halvard Buhaug ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo. Han er én av seks norske forskere som har bidratt som hovedforfattere i rapporten. – Noen av disse områdene er spesielt sårbare for ekstremvær, for eksempel tett befolkede kystområder, sier Buhaug til NTB.
Men også helt andre faktorer kan gjøre områder sårbare. Buhaug peker på fattigdom, lavt utviklingsnivå, svakt politisk styresett og politiske konflikter – som kan gjøre det vanskelig å tilpasse seg endringene i klimaet. For rike land i kjøligere strøk kan de direkte samfunnskonsekvensene av klimaendringene bli noe mindre. Men de indirekte ringvirkningene er uoversiktlige og potensielt store. Følgene kan bli enorme migrasjonsstrømmer som det kan bli vanskelig å håndtere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
Han peker også på at Norge er åpen økonomi. Effektene av klimaendringene andre steder i verden kan destabilisere økonomien og føre til alvorlige sammenbrudd i verdikjedene, ifølge Eide. Denne uken er han i Kenyas hovedstad Nairobi, hvor han leder et møte i FNs miljøforsamling. Møtet begynner mandag 28.februar, samme dag som den nye klimarapporten ble offentliggjort. Første del fikk mye oppmerksomhet da den ble presentert i august i fjor. Rapporten er andre del av IPCCs nye hovedrapport.
– Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er ugjendrivelige, sa FNs generalsekretær António Guterres, som erklærte «kode rød» for menneskeheten.
Saken er fra NRK
tu.no/artikler/fns-klimapanel-nesten-halve-jordas-befolkning-er-sarbar-for-klimaendringer/517669
Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen