Empo TV

Et lovforslag som gjør oss til annenrangs borgere sier Handikapforbundet

En foreslått endring i plan- og bygningsloven setter boligpolitikken 20 år tilbake, advarer Norges Handikapforbund. Skal «tilgjengelighet» defineres som noe allment eller som særløsninger for funksjonshemmede i boligbyggingen? Spørsmålet har fått funksjonshemmedes organisasjoner til å slå alarm. Dette lovforslaget legger opp til å senke standarden. Det kan føre til at at man lager flere særløsninger for funksjonshemmede i stedet for å bygge for alle, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik til Handikapnytt.

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Blant forslagene er å endre selve formålsparagrafen til loven. I dag står det at «prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak». I forslaget blir det tilføyd at «for boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet». Samtidig blir tilgjengelighet definert av departementet som særskilte løsninger for funksjonshemmede.

Denne tilføyelsen av begrepet «tilgjengelighet» i formålsparagrafen fikk Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til å trykke på alarmknappen da forslaget var ute på høring. Organisasjonene frykter at den foreslåtte endringen vil undergrave målet om at alle boliger som bygges, skal kunne brukes av alle – også mennesker med funksjonsnedsettelse.

Da forslaget var ute til høring, brukte NHF sterke ord: «Vi mener at dette er å gå minst 20 år tilbake i tid, til tenkningen før universell utforming kom på den politiske dagsorden. Forslaget signaliserer en holdning til funksjonshemmede som annenrangs innbyggere, som ikke skal inkluderes i samfunnets ordinære løsninger. Dette er i strid med Stortingets føringer og med FN-konvensjonen (CRPD), som staten skal følge.» Handikapforbundet mener derfor at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven ikke må endres. 

«En tydelig formålsparagraf om universell utforming er en forutsetning for å nå

samfunnsmål om bygg og uteområder av god kvalitet, som alle kan bruke (…) Å fremme særløsninger for funksjonshemmede gjennom formålsparagrafen er diskriminering.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke hørt på NHF, Blindeforbundet og FFO, men i stedet stått fast på å innføre «tilgjengelighet» som et eget begrep i formålsparagrafen når det kommer til boliger.

«Med tilgjengelighet menes særskilte løsninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Byggteknisk forskrift stiller dette kravsnivået for boliger. Innholdet i begrepet universell utforming er som nevnt, noe forskjellig og strengere enn innholdet i begrepet tilgjengelighet», skriver departementet i saken som Stortinget nå skal behandle. Dette skyldes, ifølge departementet, at bruken av en bolig er noe ulik bruken av et publikumsbygg og utearealer, og dette reflekteres til en viss grad i hvilke krav som stilles.

Departementet avviser også påstanden om at endringen i formålsparagraf bryter med FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I høringsuttalelsen argumenterer NHF for at tilgjengelighet i dagens regelverk inngår i begrepet «universell utforming», altså som noe allment, og ikke skal forstås som særløsninger, slik departementet hevder.

Organisasjonen frykter konsekvensene av å gi begrepet «tilgjengelighet» status som særløsninger for funksjonshemmede og legge det inn som prinsipp for boligbygging. På den måten legger man til rette for at det skal bli segregerte og ikke allmenne krav som skal sikre funksjonshemmedes tilgang til boligmarkedet. – Med en gang man begynner å forandre på prinsipper i universell utforming til å gå fra å handle om allmennheten til å handle om særtiltak for enkeltgrupper, settes vi langt tilbake i tid, sier NHF-leder Tove Linnea Brandvik. Hun peker på at bare en svært liten andel av dagens boligmasse er tilgjengelig for funksjonshemmede i dag. Problemet kommer til å vokse betydelig etter hvert som det blir en større andel eldre i  befolkningen.

– Andelen tilgjengelige boliger i Norge er så lav at den ikke vil være i stand til å møte det vi ofte kaller eldrebølgen. Dermed blir vi nødt til å bruke penger på å bygge om eksisterende boligmasse, i stedet for at vi allerede fra start bygger slik at alle kan bruke boligene, sier hun.

I høringsrunden protesterte Norges Handikapforbund også mot en annen del av forslaget, nemlig å gi kommunene mer frihet til å innvilge unntak fra byggtekniske krav, uten å bli overprøvd av statsforvalteren. NHF mener dette vil undergrave målet om et universelt utformet samfunn, og at konsekvensen blir mer diskriminering av funksjonshemmede.

Saken er fra Handikapnytt.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...