Empo TV

Utviklingshemmede opplever store begrensninger i selvbestemmelsen

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at mennesker med utviklingshemning opplever store begrensninger i selvbestemmelsen, både i det kommunale tjenestetilbudet, gjennom tvangsvedtak og – ikke minst – i ordningen med ...

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at mennesker med utviklingshemning opplever store begrensninger i selvbestemmelsen, både i det kommunale tjenestetilbudet, gjennom tvangsvedtak og – ikke minst – i ordningen med vergemål. – Fravær av selvbestemmelse er noe som går igjen i det vi har undersøkt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Handikapnytt.

I påfallende mange saker har saksbehandlerne overhodet ikke snakket med dem det gjelder. Og retten til individuell tilrettelegging blir ignorert, det samme blir FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD). For eksempel: LDO har kartlagt 117 klagesaker til statsforvalteren. I halvparten av dem finner de ingen spor av at personen selv har fått medvirke til å utforme sitt eget tjenestetilbud. – Graden av selvbestemmelse har gått ned de siste 20 årene. I stedet har vi fått mer standardiserte tjenester og flere kollektive løsninger, sier LDOs fagdirektør Eli Knøsen. Hanne Bjurstrøm anbefaler at en ny lov om beslutningsstøtte må erstatte dagens vergemålslov. Hensikten er å bygge opp et system hvor man sikrer at personens egen vilje blir hørt. – På et overordnet nivå er Norge forpliktet til å gjøre noe med vergemålsordningen. Vi har masse empiri (erfaring) som viser at dagens system ikke fungerer, og at vergemål ikke fremmer tanken om selvbestemmelse, sier Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm har vært ombud i seks år. Og hun sier hun er glad for å kunne rette massiv oppmerksomhet mot utviklingshemmedes rettssituasjon før hun forlater kontoret. – Norge er et land som har kommet langt når det gjelder likestilling. Men vi har samtidig noen sorte hull, noen grupper som går under radaren. Mennesker med utviklingshemning er en slik gruppe, sier Bjurstrøm til Handikapnytt. Hun beskriver de utviklingshemmede som usynliggjort og maktesløse i samfunnet. Bevisstheten er blitt større med tiden, etter hvert som hun har sett hvor lav stilling og status denne gruppa har. Det er uten politiske omkostninger å ignorere de utviklingshemmedes rettigheter og interesser, sier Bjurstrøm videre.

– Det er en utbredt holdning i samfunnet at mennesker med utviklingshemning ikke kan ivareta sine egne interesser. Men det er både en lite opplyst og gammeldags oppfatning at dette er mennesker som ikke kan bestemme over seg selv. Poenget er at de som trenger støtte og hjelp til å fatte beslutninger, skal få det, sier Bjurstrøm. Rundt den enkelte må det etableres et mikrostyre med personer som kjenner personen godt, og som kan bidra til å sikre at han eller hennes ønsker blir hørt. En verge har i motsetning makten helt alene.

Saken er fra Handikapnytt

Les hele saken utviklingshemmedes rettigheter er et sort hull i norsk likestilling

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...