Empo TV

Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter krever en sterk statsråd

Mennesker med utviklingshemning har ventet minst siden 2002 på tiltak som sikrer at livssituasjonen kommer i samsvar med målsetningene til stortinget. Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter kommer til våren. Det kreves en statsråd ...

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Mennesker med utviklingshemning har ventet minst siden 2002 på tiltak som sikrer at livssituasjonen kommer i samsvar med målsetningene til stortinget. Stortingsmeldingen om utviklingshemmedes rettigheter kommer til våren. Det kreves en statsråd med et sterkt departement og stor innflytelse på andre departementer for å få oppfylt målene i denne stortingsmeldingen, mener Jens Petter Gitlesen i Nfu.

Forskerne Tøssebro og Lundeby dokumenterte allerede for 18 år siden at situasjonen for utviklingshemmede var i ferd med å komme i konflikt med nasjonale politiske målsetninger på feltet. Boligpolitikk, kommunenes tjenester for mennesker med utviklingshemming og svak kontroll uten konsekvenser ved tilsyn er forhold som ikke har forandret seg vesentlig ifølge forskernes rapport.  

Boligpolitikken er svært sentral. Hjemmet er det stedet en tilbringer størstedelen av livet. Tjenestene blir ofte organisert ut i fra hjemmet, spesielt for det store flertallet som bor i bofellesskap. Kommunene har ansvar for tjenestene. Mennesker med utviklingshemning har trygdeytelsen "Unge ufør" og er økonomisk støtte for å kunne etablere seg. Husbanken har gode støtteordninger, men alle forutsetter kommunal velvilje. I kommunen kan det være mangel både på innsikt og velvilje. For dem med en viss oversikt med feltet, er det lett å svare at styringssystemet ikke fungerer. Systemene blir heller ikke bedre så lenge statlige myndigheter ikke tar grep som sikrer de nødvendige forutsetningene for gode tjenester. En må konstatere at den politiske ledelsen i kommunene ikke kjenner feltet de er satt til å styre, mener Jens Petter Gitlesen.

Kommunenes fokus er i liten grad på selvbestemmelse og likestilling. Ivrige konsulenter forteller kommunene hvor mye de skal spare på å bygge stort, dette til tross for at det aldri er dokumentert noen stordriftsfordeler. Kommunepolitikerne sluker ukritisk tankene om stordriftsfordeler. Få er klar over at stordriftsfordelene det snakkes om består i å ikke gi individuelle tjenester. Det at utviklingshemmedes selvbestemmelse blir ignorert, vektlegges ikke. I motsetning til alle andre grupper, så er det kommunen som bestemmer hvor, hvordan og med hvem mennesker med utviklingshemning skal bo sammen med, sier Gitlesen. Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynene av de kommunale tjenestene. I oppsummeringsrapporten fra det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemning i 2016, legger Statens helsedirektorat byråkratspråket til side og stiller i klare ordelag spørsmål om styringssystemet i det hele tatt fungerer: Kommunene kan fungere dårlig, men staten trenger ikke være bedre. Når statlige myndighetene ikke har kommet med effektive virkemidler på 18 år, så viser det manglende fokus, handlingslammelse og uvilje til styring.

Arbeidsmarkedspolitikken, trygdesystemet, vergemålsordningen og skolelovgivningen er et statlig ansvar. Heller ikke på disse områdene har utviklingen vært i samsvar med målsetningene. I st.meld. 47 (1989-90) ble det lovet at arbeidstilbudet skulle bygges opp etterhvert. I dag er andelen utviklingshemmede i jobb, omtrent som i 1990. Vergemålsloven kom i fokus med VGs avsløringer i Tolgasaken og Riksrevisjonens rapport med vergemålsreformen. Lite har skjedd siden dengang.

Avluttningsvis håper Gitlesen at kultur- og inkluderingsminister Abid Raja makter å gjøre  en god jobb, så vil den kommende stortingsmeldingen  vise en vei som  kan sikre en utvikling i samsvar med nasjonale politiske målsetninger  og internaasjonale forpliktelse.  Makter kultur- og inkluderingsminister Abid Raja å gjøre en god jobb, så vil den kommende stortingsmeldingen vise en vei som kan sikre en utvikling i samsvar med nasjonale politiske målsetninger og internasjonale forpliktelser. Vi vet at informasjonstiltak og veiledere på langt nær er nok. Det kreves effektive virkemidler som lovendringer, budsjett, effektive kontroll- og rapporteringer, ifølge Gitlesen.

Saken er hentet fra Nfus hjemmeside

http://www.nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/svenneproven/

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...