Empo TV

Ole Magnus Oterhals er forsker med utviklingshemning

39-åringen fra Molde er født med en funksjonsnedsettelse. I tillegg til jobb og timer ved Voksenopplæringen underviser han vernepleier- og sykepleierstudenter ved Høgskolen i Molde. Han har akkurat avsluttet sitt tredje forskningsprosjekt og er ...

Empo TV
Empo TV

Publisert:

39-åringen fra Molde er født med en funksjonsnedsettelse. I tillegg til jobb og timer ved Voksenopplæringen underviser han vernepleier- og sykepleierstudenter ved Høgskolen i Molde. Han har akkurat avsluttet sitt tredje forskningsprosjekt og er i gang med sitt fjerde. Nå har han også vært med på å skrive en artikkel til et vitenskapelig tidsskrift. Utviklingshemmede har lenge blitt forsket på. Men de har ikke vært med i forskningen selv. Han mener at han har noe å bidra med i forskningen. – Jeg kan tale vår sak, sier han.

Oterhals forteller til Forskning.no at det er vanskelig å skrive forskningsartikler, men han mener det er viktig at han kan bidra med de tankene og ideene han har.

Oftere enn før blir de utviklingshemmede også trukket inn som deltakende i forskningen. Det startet i Australia og i Storbritannia, som har drevet såkalt inkluderende forskning i flere tiår. Oterhals var en av de første medforskerne med utviklingshemming i Norge. Han har allerede samarbeidet med forskere, både i undervisningen og i forskning, i ti år.

May Østby har drevet med inkluderende forskning i over ti år. Nå starter hun og Ole Magnus Oterhals opp et forskerkurs for personer med funksjonshemminger. – Han har bidratt i alle fasene i forskningen. Han var med på å planlegge intervjuene, og han hadde hovedansvaret for å stille spørsmålene i de fleste av dem. Av og til kunne spørsmålene bli for vanskelige, da måtte hun hjelpe til for å omformulere dem. Mens stort sett er det Oterhals som har stått for intervjuene, forteller Østby.

Østby mener at flere av intervjupersonene åpner seg mye mer når det var Ole Magnus som intervjuet. – Flere ble veldig glade for at det var han som skulle intervjue dem. Oterhals deltok også aktivt i analysen og i skrivingen av den lettleste delen av artikkelen. Den vitenskapelige artikkelen har nemlig to deler. Artikkelens hoveddel er lettlest. Det betyr at den henvender seg til dem forskningen gjelder.

Det vanlige er at forskere skriver vitenskapelige artikler som er fulle av fremmedord og faglig terminologi. Språket i vitenskapelige artikler er ofte vanskelig å henge med i for folk flest. For personer med utviklingshemming er det enda vanskeligere.

Det er så vidt vi er kjent med første gang at et vitenskapelig tidsskrift i Norge publiserer en lettlest artikkel, forteller redaktør av tidsskriftet, Oddvar Førland. – En del engelskspråklige tidsskrifter innen forskning på funksjonshemming har hatt slike artikler. Vi så på dem for å hente inspirasjon, forteller han.

May Østby sier at det har kommet stadig sterkere føringer om brukermedvirkning i forskning. At resultatene av forskningen også er tilgjengelig for brukerne, er et av hovedkriteriene for å kunne si at du driver med inkluderende forskning, sier Østby. Hun jobber som førstelektor ved Høgskolen i Østfold og har en bistilling ved Høgskolen i Molde.

Les hele saken: Inkludernde forskning

Kilde: forskning.no

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...