Kontakt
Gunhild og moren hennes Edny fra Gjøvik var på sommerleiren på Tromøya for første gang sammen. Som datterens ledsager for første gang registrerte Edny hvor lett det var å bli vener med nye folk. Både andre deltakere, hjelpere og ledere. Entusiasmen ble stor da hun også observerte alle aktivitetene på leiren og gleden ved å oppdage nye ting. «Deltagerne viste stor glede, mestring og stolthet som tilsynelatende gav økt kunnskap og ferdigheter, skulle gjøre det denne sommeren. Vi dro til Tromøya ved Arendal for å delta på NFU sin leir på Hove.»
Birgitte Falck-Jørgensen
Redaksjon
Publisert: 09.08.2022 kl 14:15
Sist oppdatert: 09.08.2022 kl 14:16
Gunhild og moren hennes Edny fra Gjøvik var på sommerleiren på Tromøya for første gang sammen. Som datterens ledsager for første gang registrerte Edny hvor lett det var å bli venner med nye folk. Både andre deltakere, hjelpere og ledere. Entusiasmen ble stor da hun også observerte alle aktivitetene på leiren og gleden ved å oppdage nye ting. «Deltagerne viste stor glede, mestring og stolthet som tilsynelatende gav økt kunnskap og ferdigheter, skulle gjøre det denne sommeren. Vi dro til Tromøya ved Arendal for å delta på NFU sin leir på Hove.»
Med sitt litt kritiske blikk inntok Edny rollen som observatør og forteller om inntrykkene sine på Nfus hjemmeside. Alle kunne velge aktiviteter ut ifra egne interesser, ønsker og behov loset av kunnskapsrike ledere. Alt fra friluftsliv på land, eller sjø og musikk. Fra hele Norge kom utviklingshemmede unge mennesker. Noen for første gang og andre som hadde vært der de siste tiårene. Alle var glade og stolte når de mestret nye ting, eller fikk hode på med noe de hadde god kjennskap til. I sommerns idyll ble det selvsagt litt flørting og forelskelser også. Empatiske lederer var gode til å trøste når hjemlengsler eller andre konflikter dukket opp. Rødmalte hytter med sengeplasser til 6-8 personer hadde ett fellesrom og et tilhørende bad, noe som er vanlig på slike leiere. Måltidene de fikk var sunne og velsmakende og ble servert fra et eget hus som samlet alle 72 deltakere, 16 ledsagere og 26 hjelpere.
De dedikerte lederne kommer igjen år etter år. I rekken etter de første pionerene følger barn, barnebarn, slekt og venner som bruker en uke av sommerferien sin til rigging, bæring av vesker, leking, løping støtting og viser omsorg gjennom trøsting. Dette har lederne fått i ryggmargen gjennom alle år. Gunhild og Edny skulle ønske at andre utviklingshemmede i Norge også kunne oppleve de uvanlige, erfarne og kompetente lederne. Edny syns det er leit at sommerleieren snart må arrangeres et annet sted. Hun mener det blir vanskeligere å finne like gode ledere. Det tar flere år å utvikle en slik kompetanse. Spørsmålet er om belønningen blir like god som innsatsen. Gunnhild og Edny var veldig heldig som deltok på den tradisjonsrike leieren med usedvanlig,dyktige ledere. De hadde det artig, eller «gildt» som de sier på Sørlandet.
Saken er fra NFU Norge: Tanker om en leir