Kontakt
Foreldrene til Elias (4) søkte kommunen om å få brukerstyrt personlig assistent (BPA) til sønnen. Familien søkte først om 75 timer BPA i uken. Sandnes kommune ga tilbud om 24 timer BPA i uka. De klagde på vedtaket om 24 timer BPA i uken. Elias er psykisk og fysisk utviklingshemmet, og trenger tilsyn hele døgnet. Om noe skjer om natten, kan han kveles av en putestøtte han må sove med.
Redaksjon N/A
Publisert: 15.02.2021 kl 11:53
Kommunen endret tilbudet til 69 timer i uken, men 45 av timene gjaldt for natten. Familien ønsket å disponere timene fritt, og ikke låse et visst antall timer til en viss tid på døgnet. - Systemet er mot deg, mener mamma Kristine. Etter 14 måneder og flere klagerunder har mamma Kristine Vindenes Flatråker og Elias (4) fått en ordning med BPA som fungerer. – Dette er ikke greit. Det er mennesker en håndterer. Du er ikke bare en søknad. Det er slik det oppleves når du tar kontakt med kommunen. Du er bare et papir i bunken deres, sier Kristine Vindenes Flatråker. Hun har kjempet en kamp for å gi sønnen den hjelpen han trenger, og har krav på. Kampen for å få hjelpen de ville ha, var hard.
Personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse kan få BPA. Siden 2015 har kommunene plikt til å tilby BPA. Gründerbedriften Uloba har laget en undersøkelse som viser at mange sliter med å få tildelt BPA som de har krav på. Etter at BPA ble en rettighet i 2015, har veksten i antall BPA-ordninger vært lavere enn regjeringen regnet med. Mens det ble innvilget nesten 3000 BPA-vedtak i 2014, var tallet vel 3600 i 2019. I 2019 ble nesten 40 prosent av alle klagene på kommunale vedtak, omgjort av Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).
Norges Handikapforbund viser til at kommunene både skal ha kontroll med hjelpen som gis, og la folk få bestemme selv. – Dette er ikke bare i Sandnes kommune. Dette er noe som skjer i hele Norge, sier Tove Linnea Brandvig i Norges Handikapforbund. Hun er med i et utvalg nedsatt av regjeringen som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i BPA-ordningen. – Vi skal se på endringer i lovverket for å få dette til å fungere bedre, sier hun.
– Vi opplevde det mer som et tilbud om kommunestyrt personlig assistanse, ikke brukerstyrt, sier Kristine Vindenes Flatråker til NRK. For mens de har fått den hjelpen de ba om, frykter Kristine Vindenes Flatråker at mange andre blir fratatt retten til et verdig liv. – De som trenger det mest, må kjempe hardest for å få den. Det er ofte de som har det dårligste utgangspunktet. Så resultatet blir at de ikke får den hjelpen de har krav på, for de har ikke overskudd til å skrike høyt nok.
Les hele saken i NRK.no
nrk.no BPA til elias
Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen