Marianne Knudsen (20) har en funksjonshemning som er veldig synlig fordi hun sitter i rullestol. Det gjør at hun møter på en del fordommer. Hun bor i sin egen hybel på Moholt i Trondheim. Hun forklarer til DN.no at hun ofte har brukt flere timer på å forklare folk at funksjonshemmede er en minoritet som blir diskriminert, men at hun nå opplever at flere unge får øynene opp og er åpne.

Marianne Knudsen er godt i gang med en bachelor i sosiologi på NTNU. Dette gjør hun ved siden av å være nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom (NHFU). Selv om hun merker an endring er det fremdeles mye arbeid som gjenstår. I avisoverskrifter brukes ofte ord som «rammet» eller at hun/han er «lenket til rullestol». Gjennom kronikker, podkast og Instagram jobber hun med rettigheter for funksjonshemmede. Blant annet spesifikt for lovendringer i Norge. Knudsen forsøker også å bryte ned fordommer om funksjonshemmede. Hun er ivrig opptatt av likestilling og rettighetskamp og hun får mange positive tilbakemeldinger på opplysningsarbeidet hun gjør. Hun snakker om tabubelagte temaer som seksualitet og er en tydelig stemme for en minioritet som ofte blir usynliggjort.

I tillegg er hun også ambassadør for «Stopp hat-prat». Hun har også holdt appell på Tride, Stolthetsparaden og Womens March i Oslo. (Kvinnemarsjen i Oslo) I NHFU ledet hun en organisasjon på flere hundre ungdommer da hun var 18 år. Til DN  sier hun videre: - I mediene blir funksjonshemmede gjerne fremstilt  helt likt, (stereotypt), Enten som hardtarbeidende helter som har klart seg mot alle odds, som mottar medaljer og priser, eller på den andre siden, som passive, «kampen mot systemet», den stakkarslige, deprimerte trygdemottageren. – Funksjonshemmede er selvfølgelig ikke «enten–eller», men like mangfoldig som alle andre mennesker. Dette burde også gjenspeiles i sosiale medier, tv og film, sier Knudsen. Selv bruker hun elektrisk rullestol for å komme seg frem, «fær litt rundt i den», som hun sier på trøndersk. Til tross for at funksjonshemmede i Norge har fått en del gjennomslag, mener hun at deres rettighetskamp ligger langt tilbake sammenlignet med andre minoriteters kamp for likestilling. 

-Funksjonshemmedes kamp blir ikke anerkjent som en rettighetskamp. Vi henger igjen i denne omsorgs- og veldedighetstankegangen. At man ikke behøver eller forventer å skulle gi funksjonshemmede en plass ved bordet, liksom, sier Knudsen.

Hentet fra Dagens Næringsliv : Forteller om sex for å bryte ned fordommer

Postet av Birgitte Falck-Jørgensen, 25. september 2020