De to som følger etter Njerve, er Marit Westvig og Bjørn Auglend, henholdsvis juridisk direktør og HR-direktør i Ruter. Kurset kom i stand da Ruter selv tok kontakt med NHF for å få hjelp til å oppfylle sine egne mål om sosial inkludering. Direktørene følger med på Ingrids reise rundt i Oslo med en kollektivtransport som Ruter står ansvarlig for. De er med for å lære hvordan en slik reise arter seg for en person med nedsatt funksjonsevne, i Ingrid Njerves tilfelle en manuell rullestol. Uten å gi seg til kjenne observerer de henne på avstand som vanlige medpassasjerer. Gjennom en telefon med øreplugg forteller hun dem fortløpende hva hun oppplever, hvilke utfordringer hun møter og alt hun må tenke på underveis for å kunne ta seg fram.

Trappene ned til T-banestasjonen er rett fram. Hvor er det da sannsynlig at hun finner rampen hun kan bruke? Hvor bratt er den? Når hun står på en bussholdeplass og venter, vil sjåføren se henne og ta ut rampen slik at hun kommer på bussen? Og vil han ta tak i rullestolen og dytte henne om bord, slik at hun risikerer å miste kontrollen og velte? Det er godt ment, men det er aldeles ikke greit. Ruter-direktørene blir vitne til at dette skjer på Ingrids rundreise i Oslo. En sjåfør tar ubedt tak i rullestolen og gir Ingrid et dytt opp rampen. Når rulleswtolen skal av bussen er hun avhengig av at bussen senkes og kjører helt inntil fortauskanten. Ingrid setter ord på alt sammen, hver tanke hun tenker underveis på turen som går med T-bane fra Jernbanetorget til Brynseng, med buss videre til Carl Berners Plass, ny buss videre til Nationaltheatret og deretter med det vanskeligste transportmiddelet av dem alle om man bruker rullestol: trikk tilbake til utgangspunktet. Det er særlig dette usynlige tankearbeidet som Ingrid Njerve kontinuerlig forteller om i sanntid gjennom telefonen, som gjør inntrykk på dem som følger etter henne.

– Jeg har fått se hvor mye krefter det tar og hvor mye planlegging som må til når man skal ut og reise kollektivt med nedsatt funksjonsevne, for eksempel som rullestolbruker, sier Ruters juridiske direktør Marit Westvig når rundturen med både T-bane, buss og trikk er over. – Hele tiden må Ingrid tenke logisk for at det skal fungere for henne. Og da er hun avhengig av at også systemet er logisk, legger hun til.

Det er akkurat disse reaksjonene som kursholderne var ute etter å lokke fram hos Ruters toppledelse gjennom NHFs kurs i «funkiskompetanse». Det har vært mye viktigere enn å peke på konkrete brister og mangler i kollektivtransportens universelle utforming. For dem er det alltids mange nok av uansett.

Prosjektet «Bærekraftig bevegelsesfrihet for alle» skal handle om å virkeliggjøre en ambisjon om «å tilby opplevelsen av bærekraftig bevegelsesfrihet til alle. uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion, og økonomisk eller annen status», for å låne formuleringene i selskapets årsrapport for 2020. På kort sikt handler det om å øke innsikten i ulike utfordringer som funksjonshemmede har når de skal bruke Ruters tjenester. Dessuten vil selskapet endre holdninger og prosesser i Ruter for å skape bedre tjenester for funksjonshemmede – og dermed alle andre.

Les hele saken på Handikapnytt.no:
Direktørene fikk en aha-opplevelse da de fulgte en rullestolbruker på bussen