Empo TV

Tiltak for økt tilgjengelighet har økt verdien på Akershus slott

Dette mener riksantikvar Hanne Geiran som med stolthet viste fram den nesten usynlige løfteplattformen ved trappeheisen til Akershus slott. Det er forsvarsbygg som har utført tilgjengelighetstiltakene som gjør det mulig for rullestolbrukere og ...

Empo TV
Empo TV

Publisert:

Dette mener riksantikvar Hanne Geiran som med stolthet viste fram den nesten usynlige løfteplattformen ved trappeheisen til Akershus slott. Det er forsvarsbygg som har utført tilgjengelighetstiltakene som gjør det mulig for rullestolbrukere og bevegelseshemmede å få den samme tilgangen til nasjonalklenodiet Akershus slott og slottskirke i Oslo fra høymiddelalderen.

Det er blitt bygget integrerte, nesten usynlige løsninger med høy kvalitet. Resultatet er utrolig elegant, sier Geiran til Handikapnytt. Dette sender et signal om at gode løsninger for tilgjengelighet kan skape bedre tilgang til fredede bygg også for funksjonshemmede. Måten forsvarsbygg har bygget tilretteleggingen her går ikke ut over den kulturhistoriske kvaliteten og utseende.

 – Vi skal ikke sette en osteklokke over historien. Gode løsninger som gjør at kulturminner kan brukes av flere, tilfører dem verdi, sier hun til Handikapnytt.

Handikapforbundets nestleder og regionleder i Oslo, Magnhild Sørbotten, deler Riksantikvarens syn om at prosjektet på Akershus slott sender et viktig signal. – Alle som sier det ikke er mulig å gjøre noe med tilgjengeligheten i fredede bygg, bør se hva som er gjort på Akershus slott. Det er faktisk mulig om man vil. Klarer man å skape tilgjengelighet der, kan man klare det de fleste steder. Prosjektet med tilrettelegging på Akershus slott har kostet 60 millioner kroner

Sammen gjorde de den offisielt første heisturen opp i slottssalen der nå avdøde Guro Fjellanger måtte bæres den gangen hun var miljøvernminister. Hun er foreløpig det eneste regjeringsmedlemmet i Norge med bevegelsesutfordringer.

– Dette er en helt spesiell bygning. Derfor var det også sterke negative signaleffekter ved at vi må gå bakveien eller bli båret inn slik Guro Fjellanger ble. Det var pinlig. Dette minnet Sørbotten tilhørerne om da hun holdt en hilsningstale for de fremmøtte prominente gjestene. Hun sa også at det et tilsvarende positivt signal om likestilling og likeverd når alle nå kan benytte samme inngang, påpekte Sørbotten.

Det er takket være protestene og innsatsen til funksjonshemmedes organisasjoner for at den endelige løsningen ble så bra som den er blitt.  I 2018 protesterte Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på de daværende heisplanene som ville ha henvist de funksjonshemmede til an annen inngangsløsning som bæring over terskler og trapper.  

– Vi har fått noen estetisk vakre løsninger som samtidig er funksjonelle, sier FFOs rådgiver Cato Lie til Handikapnytt.

Les hele saken på Handikapnytt.no:

Heistur med historisk sus

Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Empo TV bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...