Kontakt
Dette mener riksantikvar Hanne Geiran som med stolthet viste fram den nesten usynlige løfteplattformen ved trappeheisen til Akershus slott. Det er forsvarsbygg som har utført tilgjengelighetstiltakene som gjør det mulig for rullestolbrukere og ...
Redaksjon N/A
Publisert: 03.09.2021 kl 11:56
Dette mener riksantikvar Hanne Geiran som med stolthet viste fram den nesten usynlige løfteplattformen ved trappeheisen til Akershus slott. Det er forsvarsbygg som har utført tilgjengelighetstiltakene som gjør det mulig for rullestolbrukere og bevegelseshemmede å få den samme tilgangen til nasjonalklenodiet Akershus slott og slottskirke i Oslo fra høymiddelalderen.
Det er blitt bygget integrerte, nesten usynlige løsninger med høy kvalitet. Resultatet er utrolig elegant, sier Geiran til Handikapnytt. Dette sender et signal om at gode løsninger for tilgjengelighet kan skape bedre tilgang til fredede bygg også for funksjonshemmede. Måten forsvarsbygg har bygget tilretteleggingen her går ikke ut over den kulturhistoriske kvaliteten og utseende.
– Vi skal ikke sette en osteklokke over historien. Gode løsninger som gjør at kulturminner kan brukes av flere, tilfører dem verdi, sier hun til Handikapnytt.
Handikapforbundets nestleder og regionleder i Oslo, Magnhild Sørbotten, deler Riksantikvarens syn om at prosjektet på Akershus slott sender et viktig signal. – Alle som sier det ikke er mulig å gjøre noe med tilgjengeligheten i fredede bygg, bør se hva som er gjort på Akershus slott. Det er faktisk mulig om man vil. Klarer man å skape tilgjengelighet der, kan man klare det de fleste steder. Prosjektet med tilrettelegging på Akershus slott har kostet 60 millioner kroner
Sammen gjorde de den offisielt første heisturen opp i slottssalen der nå avdøde Guro Fjellanger måtte bæres den gangen hun var miljøvernminister. Hun er foreløpig det eneste regjeringsmedlemmet i Norge med bevegelsesutfordringer.
– Dette er en helt spesiell bygning. Derfor var det også sterke negative signaleffekter ved at vi må gå bakveien eller bli båret inn slik Guro Fjellanger ble. Det var pinlig. Dette minnet Sørbotten tilhørerne om da hun holdt en hilsningstale for de fremmøtte prominente gjestene. Hun sa også at det et tilsvarende positivt signal om likestilling og likeverd når alle nå kan benytte samme inngang, påpekte Sørbotten.
Det er takket være protestene og innsatsen til funksjonshemmedes organisasjoner for at den endelige løsningen ble så bra som den er blitt. I 2018 protesterte Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon på de daværende heisplanene som ville ha henvist de funksjonshemmede til an annen inngangsløsning som bæring over terskler og trapper.
– Vi har fått noen estetisk vakre løsninger som samtidig er funksjonelle, sier FFOs rådgiver Cato Lie til Handikapnytt.
Les hele saken på Handikapnytt.no:
Heistur med historisk sus
Publisert av Birgitte Falck-Jørgensen